11.desember- tusende barnehender

For hvert år lyser det mer og mer i stille grender og bråkete byer, rundt møner og piper, langs vinduer og dører, fint! Moro! Men de "tindrande ljosa" er fremdeles i øynene til eierne av de tusende barnehender. Derfor er familiens minste og godt tovete votter med i julepynten! Når jeg synger denne sangen gleder jeg meg over minner over de kjente barnehandene opp igjennom. I pepperkakebakst, i juleavslutninger på piano og trekkspill, i tegning av kulekort og pakking av gaver, men mest av alt i livlig lek og ivrig snølyktbygging i både kald og varm snø, i slaps og i tindrende kveldsluft.

Det vakreste minnet der både barnehender, lys og sang ble kombinert; Jeg lufter soverommene og skifter sengetøy en tidlig desembermorgen. Da hører jeg barnesang som sakte blir sterkere ute. Jeg går til vinduet og ser en lang rekke barn med lys i hendene som går innover mot skogen mens de synger julesanger." Hva var det for noe?",spør jeg førsteklassingen da han tumler inn gjennom døren senere på dagen. Med store øyne forteller han om den magiske stunden da de sto i en ring på en slette i skogen og sang til dagen grydde. Når jeg skriver dette er det fremdeles 10. desember, fredsprisdagen. Det blir et inderlig ønske om at vi skal være i stand til å skape en verden der alle barn kan synge høytid og fest i møte, med glede og tilllit. Fred på jord gjennom tusende barnehender.