15.desember- tyttebærsyltetøy

Ja, nå er det ikke slik at vi bare har tyttebærsyltetøy til jul, men det er slik at hver gang vi har tyttebærsyltetøy må jeg synge en julesang. Rettere sagt nynne litt fra juleoratoriet. Det er Kalles skyld. Første gang jeg sang juleoratoriet med Nidaros oratoriekor var det et par takter jeg ikke fikk riktig til. Det er lett, sa Kalle som hadde sunget det mange ganger, om du sier Tyttebær syl te tøy. så blir det riktig. Og det ble det. Så tenker jeg samtidig på en av livets aller største gleder, å få synge i kor, i en kirke. Den følelsen, å være ett med resonansen og toneklangen i bygget, kjenne hvordan kroppen er en del av musikken, være en del av den mektige samsangen, sterkt og ubeskrivelig. Første gang jeg kjente det var på galleriet i Ranem kirke, med Dona Nobis Pacem og Sancta Lucia, enda mektigere med oratoriekoret i domkirken, men også veldig i Royal Albert Hall på Proms Praise i vår, med 500 korsangere fra hele England og 8000 jublende sangere i salen. Ingen tvil, å synge er livets store glede, ikke bare til jul,