16. desember - JULETRADISJON

"Det er rart med jula", som de sier. En ting som faktisk ER litt rart med jula, er juletradisjoner. Uforanderlige, stemningsskapende, "det har alltid vært sånn", "det blir ikke jul uten"...

I familien vår har vi som tradisjon av vi skal bake "Olise-kak" til jul. Det er egentlig bare "brune pinner" eller "cola-kake" som de også heter. Men for oss heter det Olise-kaker! Historien er at da storesøsteren min, Inger, var liten, brukte hun å besøke et gammelt ektepar i bygda. Prate med dem, spise kjøttkaker, sitte på kjøkkenet og dyppe hjemmebakte kaker i melk og høre på Olise fortelle. Og Olises julekaker var spesielt gode, så gode at de har blitt en tradisjon i vår familie - nesten alle søsknene baker dem i hver sine hjem. Jeg får stadig forslag: "Skal du ikke ha litt hakkede mandler i?", eller "Det er sikkert veldig godt med revet appelsinskall oppi." Det er det sikkert, men for at juletradisjonen skal være juletradisjon, så baker jeg dem selvsagt AKKURAT slik som det står i oppskriften. Og hygger meg stort over det.

Det rare er at oppskriften over årene slett ikke er den samme som Olise gav søsteren min. For som andre fortellertradisjoner utbroderes det jo litt over tid. Inger bakte "Olise-kak" da jeg var liten, og justerte litt. Min mor lærte kaken av Inger og la til sitt preg. Jeg lærte oppskriften av broren min Knut - som selvsagt OGSÅ finpusset litt. Så Olise-kak er ikke lenger Olises kake. Og det er det rare: det gjør ikke noe. Sånn er juletradisjoner.