1. søndag i advent! Helt fra jeg var ganske liten husker jeg dette som en spesielt fin dag. Siden jeg er en gammel gubbe, var selvsagt alt mye bedre før - og i "gamle dager" da jeg var liten, var det slett ikke kommet opp noen pynt eller glitrende lys hjemme hos oss når adventen kom. Det var fortsatt mørkt, i brytningen mellom høsten og en tidlig, rimfrostprydet vinter, med julen beliggende i en eller annen fjern framtid, kjentes det som. Kvelden før 1. søndag i advent hadde mamma vært ute og hentet inn barkvister, som hun satt og bandt med ståltråd til den gamle smijernskransen vår. Det kjentes som en slags forsmak på lillejulaften, en slags "lilleadventsaften", der jeg satt ved kjøkkenbordet og fulgte med når hun satte lilla lys i de fire lysholderene, og pyntet kransen med glitrende små kuler i lilla og sølv.
Og så - med stor høytid - ble det første lyset tent ved søndagsfrokosten morgenen etter, den første adventssøndagen. Mamma tente lyset, og alle sang:
"Det første lys vi tenner, og skuer mot det blå. Det første lys vi tenner, Guds Sønn vi venter på."
Plutselig det var bare noen få uker igjen til jul. Å under!
No comments:
Post a Comment