Da jeg var liten, kjente jeg ikke til gløgg. Tomtebrygg var juledrikken, og skulle vi få noe varmt å drikke til kveldsmaten etter å ha vært ute å bygd snølykter eller noe, var det kakao eller varm te med mye melk som ble servert. Gløggen kom senere. Da på skoleavslutning med "kosetime" - og servering av varm gløgg (med rosiner i), og pepperkaker på boks. Gløggen var selvsagt "tomtegløgg" på flaske, pent utblandet på skolekjøkkenet med vann - eller om vi var heldige: husholdningssaft. Det utakknemlige barnet syntes at denne varme, søte saften med blek kryddersmak var akkurat like lite god som de slappe, svulmende rosinene nede i koppen. Hva var vitsen med denne drikken? Julestemning gav den i alle fall ikke!
 |
| Tomtegløgg er en klassiker - men hvorfor? |
Neste variant av denne festlige juledrikken møter man 15 år senere, på juleavslutning på jobben. Denne gangen fnisende utspedd med boksevin istedet for saft, og kanskje tilogmed en dæsj konjakk i siden det er jul! Vi er helt GÆRNE! Men basisen er selvsagt fortsatt det klissete tomtebryggkonsentratet, så smaken blir bare LITT bedre, men langt fra god. Og mens man av saftgløggen på barneskolen bare ble litt kvalm, blir man nå både kvalm og lettere susete av konjakken, så det spørs om forbedringen er så voldsom.
 |
| Litt av det svenske gløggutvalget |
Men se! Nå åpner det seg et nytt og uventet kapittel i denne oppdagelsesreisen i gløggens verden. Vår unge helt flytter til Sverige! I gløggmålestokk er dette som å flytte til eventyrland, en forhekset verden, selve gløggparadiset på vår lille, rare klode. For her tas gløgg SERIØST (som alt annet i Sverige). Det holder ikke å sette fram noen flasker med tomtegløgg i butikkhylla når det nærmer seg jul og la det stå til. Neida. Her selges en brottsjø av gløggvarianter på Systembolaget (flere hyller fulle, bare se bildet til venstre), butikkene har en myriade av alkoholfrie varianter, årets gløgg-nyheterer anmeldes med terningkast i avisen til allmuens store interesse. Desember er full av invitasjoner til gløggsamlinger hos venner og bekjente (ja alle hjem har SELVSAGT sin egen samling med spesielle "glögg-muggar" som brukes bare til denne drikken). Og så spiser man lussekatter og pepperkaker med blåmuggost på, og smaker på gløggen: Skal det være med mørk sjokoladesmak? En touch af safran? Kanskje en tradisjonell, krydret sterkvinsgløgg? Vi gikk for årets limited-edition Blossa-gløgg, med smak av ingefær og den japanske sitrusfrukten Juzo. Veldig god, kanskje enda bedre enn fjorårets med arabicabønner. Vet fortsatt ikke om jeg får den helt STORE julestemningen av denne varme krydderdrikken, men god er den i alle fall endelig blitt!
Og det neste - hva blir det? Tror sannelig jeg skal prøve å lage gløgg selv neste år. Kanskje det er ENDA bedre?
No comments:
Post a Comment