Det var på barneskolen og vi skulle øve inn et julespill til den store juletrefesten på Gimle. Du, Solveig er Maria, og så synger du denne sangen, sa frøken tidlig i desember. Og så ble det på en måte glemt, hver gang vi skulle øve, var det noe annet som hastet, så da juleferien kom hadde jeg fremdeles ikke peiling på hva slags sang det var. Juledagene gikk til engstelse og gruelse, men heldigvis var tante Grete på besøk og kunne instruere meg i sangen, som overhodet ikke og langt ifra var egnet til barnesang. Men det gikk! Jeg sang, og siden kan jeg ikke høre sangen uten å minne meg selv på hva som kan gå med ekstra innsats, at vi av og til faktisk må ha hjelp av noen andre- og det er dumt å grue seg for å spørre og skulle klare alt selv. Men på den andre siden, kanskje har jeg også lært når det er på tide å siifra at, vet du, dette er ikke mitt prosjekt! Alle disse livsleksene holder jeg på med fremdeles..... og her er Marias vuggesang
No comments:
Post a Comment