7. desember! Bare litt over to uker igjen til jul! Værmeldingen for Sør-Sverige melder om snø i løpet av uka. Og her i Malmö driver vi og forbereder julekonsert med koret. Det meste av stoffet er kjent og kjært, "Glade jul", "Mitt hjerte alltid vanker", en engelsk julesang. Herlig, koselig, mmmmmm julestemning.... Men så kommer dirigenten frekt nok med noe som er HELT nytt! Som vi aldri har HØRT om! Vi skal tydeligvis fremføre et lite verk om Jesu fødsel av "italieneren Ottorino Respighi", med tekst av "1200-talls munken Jacopone da Dodi". HÆÆÆÆ??? Hvem? Hva? MEN HVORFOR DET?? I julen vil vi jo bare synge det vi er glad i! Det som publikum elsker! Det som er GARANTERT å gi oss julestemning i bøtter og spann, kanskje tilogmed gjøre oss litt rørt - vi vil da vel ikke ha noe NYTT!!!
Vel, må man så må man. Og vi pusler og plukker oss gjennom takt etter takt. Blæh! Det er stygt! Det er kjedelig! Usj!
Men etterhvert som man jobber, så blir det merkelig nok til noe. Og av det som virket som et ullent kaos, vokser det fram et vakkert og poetisk stykke musikk. Om engler og hyrder, alt i svært pastoral musikalsk stil. Om Maria, som her på beste italienske vis kalles "La Mamma". Og så er verket FINT! Sjarmerende, vakkert og poetisk. Kanskje ikke alltid alt i julen trenger å være som det alltid har vært? Kanskje det kan være bra å åpne for noe ... nytt?
No comments:
Post a Comment