Monday, December 24, 2012

25. desember - FRELSE


Kjem du med håpet, julenatt,
om framtid og fred?
Uroa gnagar, er framtida vår?
Grøda blir vemod når tvilen sår.
Lys stjerne, herned.

Kjem du med håpet, julenatt,
gleda som gjer at gråtonen
ikkje får farge mitt sinn?
Som ropar:
Kom, sjå no er himmelen din,
lag himmelen her!

Ein gong i den første julenatt
vart framtid og fred født i ein stall
medan englar song.
Syng songen på ny,
syng han gong på gong.
Lat frøet bli tre.

24. desember - BARNDOMMENS JUL

Lenge tenkte jeg at for å få en fin jul, måtte man prøve å kalle opp igjen de frydefulle julefølelsene fra barndommens FANTASTISKE jul. Ved den rette kombinasjonen av Mahalia Jackson, ribbeduft, snø utenfor vinduet, juletreet ved min side og kongerøkelse på brenneren, kombinert med tanken "Nå er det JUL!", skulle man på magisk vis plutselig være som 4 år igjen. Det går en stund. Men så går det ikke lenger. Og hva gjør man da?

Det er litt som med ekteskapet. Det har jeg jo visst lenge, at man ikke bare skal prøve å holde fast på følelsene fra den første stormforelskelsen, men bli bedre kjent med ektefellen som han faktisk ER, "det er slik kjærligheten fordypes og utvikles" har jeg lært. Vel - kanskje gjelder det også kjærligheten til julen?

Etter nærmere ettertanke er det jo faktsisk helt absurd å prøve å få barndommens følelser til å vare til man blir går i graven? Det er jo NÅ det er jul! I dag! Det er jo synd om man lar det noe håpløse forsøket på å trylle fram barndommens stemning gjøre man lager seg skuffelse istedet for juleglede! Så i år skal jeg bare ta imot julen, fylle på ting som vi syns er hyggelige og gjør oss glade, ta tid til å la julen synke inn, bli kjent med og glede meg over julen slik den er NÅ. I dag! Min voksne jul.

Gledelig jul, alle sammen!

Saturday, December 22, 2012

23. desember - LILLEJULAFTEN

Ja, ordet i adventskalenderbloggen i dag kan nesten ikke være noe annet enn det. For dagen har nesten like mange konkrete minner ved seg som selveste julaften.

En glad, hektisk stemning over at "Alt skal bli ferdig"! Duft av sølvpuss og grønnsåpe, de siste kakene i ovnen, vi ungene sendt ut av huset med beskjed om å fylle vedkassene til jul, måke snø, bygge snølykter - hva som helst bare vi ikke springer i veien hele tiden! Vi drar veden over gårdsplassen i snøskuffen, og snakker ivrig om: "Tenk! I MORGEN er det julaften!". Lett kveldsmat, og HUSJ i seng med oss, for nå skal det pyntes!

Vi smugtitter ned gjennom sprinklene i trappa og ser at TREET BÆRES INN! Å! "Nei, men kom dere i seng!". Vi må legge oss før det minste snev av jul har vist seg nede, for julemiraklet skal være komplett. Får vi sove? Nei, vi får IKKE sove! Ligger i sengene våre og prater om hvordan det vil være i morgen - på selveste dagen: "... og så vil vi våkne. Og så vil vi gå ned trappa. Og så vil vi åpne døra til stua. Og DER!" For vi vet at når vi står opp vil huset være transformert til et fantastisk sted hvor JULA er, hvor det er engler og nisser og klokker og oppdage i hver krok i alle rom, og hvor selveste JULETREET står og glitrer stille på den faste plassen i finstua. Og under treet! Pakkene! Vi fabulerer og gleder oss, ikke så mye over hva man kanskje får i julegave, men mest over selveste det fantastiske fakta: i morgen er det J U L!

Vi hører mamma og pappa romstere og omkalifatre der nede. Det er kaldt på soverommet, ingen har tid til å fyre i vedovnen i kveld, og ute er det sprakende kald vinter. Vi kryper under dynene, og hører på radioen: "Som julekvelden på kjerringa", med alle de samme, gamle sangene som det alltid er hver gang det er lillejulaften og vi ligger og venter og gleder oss - "Julekveldsvisa", "All I want for Christmas is my two front teeth", og til slutt Mahalia Jackson: "Silent night".

Vi er lykkelige!

Friday, December 21, 2012

22. desember - VASKEBØTTA

Vasker du stekovnen til jul?
Ja, i dag på selveste bittelille julaften må sannelig vaskebøtta fram om den ikke har vært det ennå. Lista over hva man "måtte" vaske i våre mødres og bestemødres tid var lang som et vondt år - dvs ALT skulle være skinnende rent, nystrøket, velduftende og glinsende nypusset før Julen kom.

Flere av de norske julesangene lovpriser også rundvasken til jul - det er helt tydelig en del av hva som må til i en ekte, norsk jul: "Nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved ..." eller musene i musevisa som "sverter tak og vegger i sitt lille musehull" før det hele tar til.

Apropos julevask - leser akkurat nå en bok om hvordan julen har vært feiret i Norge i gamle dager. Julevasken var også da viktig, men da var det litt grovere: De skrapet ned så mye av soten i taket de fikk tak på, og vasket veggen opp til der soten begynte. Så markerte de overgangen mellom sot og vakset vegg ved å male på en fin, hvit bord mellom det rene og det skitne. Så ble det fint, syntes de selv! Deretter skyflet de ut den verste skiten fra jordgulvet, og strødde det med einerkvister. Ferdig og fint: Hei, hå nå er det jul igjen!

Kanskje vi er mer der. Vasker det grøvste, det som trengs. Pusser ikke messingen, vasker ikke takene, tørker ikke støv på øverst hylle i skapet (ja, vi skal nå heller ikke feire jul oppå den hylla, forsåvidt). Rent så det holder, og så pynter vi med den kjære julepynten vår høyt og lavt så det blir ferdig og fint - og SÅ er det jul igjen!

21. desember- JULETRE

Gjennom året hender det vi sier, " iår tar vi et lite tre", "eller skal vi ha juletre da" eller tilogmed "skulle vi kjøpt et kunstig tre tror du?"
Noen ganger slås det fast at i år skal vi ha furu.
 Så ender det som regel med en eller to edelgraner, struttende av eviggrønn julefryd.
 Og bortsett fra to ganger har vi kjøpt treet ferdig hugget. Likevel er det slik at selv et kjøpt tre bringer frem minnene om å gå i skogen og finne et eget tre.
 Og likevel er det slik at alle nette grantrær vi ser på vår vei gjennom vinter, vår, sommer og høst skog må tåle å bli vurdert, det var da et riktig flott juletre!
 Men i år....joda, et tre er på plass.





 Fix ferdig pyntet, mobilt og lett tilgjengelig, riktig festlig.
 Et står i gangen og venter på å pyntes med krystallistapper, sølv og klare glasskuler, og et står i garasjen og venter på å tas med på hytta der det skal dekkes av fugler fra alle himmelstrøk.









 Men neste år.....da skal vi gjøre det enkelt da.

Thursday, December 20, 2012

20.desember- JULEHANDEL

Julehandel, det er virkelig et rart ord. Når jeg tenker på det i løpet av året er det magiske dager, der normale regler i handlingens verden er opphørt. Alt er rent, vakkert, sølvkuler og dombjeller ringler, sneen drysser stille ned uten at jeg blir våt i håret og jeg går syngende rundt i byen med vakkert innnpakkede pakker som aldri blir tunge eller fulle av slaps eller snø. Når jeg kommer hjem forsvinner pakkene på underfullt vis under treet og vi setter oss tilfreds ned og nyter et glass gløgg, mens vi sukker tilfreds over å ha så mange gode venner og familiemedlemmer å kunne glede med en gave. I kjeller og skap står matvarene prydelig og rikelig på plass uten et eneste minne om stress og mas.
Dette er planen, sånn skulle det gjerne vært, jeg vet virkelig ikke hvorfor det ikke er sånn, kanskje neste år?
Virkeligheten er vel heller slik at julehandling kan gjøre noen og enhever til ildsprutende Darcy selv med de beste intensjoner. Fremtidens forbedringspotensial må være å bli en blid og vennlig drage da?


Tegningene er selvfølgelig fra et unikum( i ti eksemplarer) av en bok, Trygves bok om dragen Darcy, vår barndoms julehelt.

Wednesday, December 19, 2012

19.desember- JULESTOFFER

Det ligger til familien....å glede seg over  tekstiler, stoffer, farger og mønster, garn og maling. Ettersom jeg altså er en helårsjulevenn med julegaveideer langt fremme i hjernebarken, blir det slik at julestoffene trekker ekstra når jeg er rundt omkring. Disse stoffene måtte jeg bare ha en sommerdag i Pennsylvania for fire år siden. Siden har de av og til dukket opp men jeg har jobbet med andre prosjekter, men først i år er de blitt sitt eget (hemmelig!).
 Det rare er hvordan uttrykket endrer seg, når jeg kikker på små rester og store prosjektmuligheter i stoffkistene mine, ser jeg at det er underlig hva slags fargesammensetninger som har vært vakre bare de siste 30 årene. Det er jeg selv som har kjøpt irrgrønt og knallrødt, det er ikke til å komme forbi.
 Samtidig har jeg i årevis samlet på hvitt på hvitt stoffer, og de er fremdeles (for meg) like nydelige. Jeg måtte virkelig lure på om jeg hadde forandret meg slik?
 Nei, jeg ser at de alle har en fellesnevner, uttrrykt på sin tids motespråk. Jeg ser at de alle sier noe om en felles drøm, om vinter, lun hjemmehygge, rikdom i form av nærhet og familie, barn som leker, venner som er glade i hverandre, de sier noe om storheten i det enkle, nære og sanne. Der vil jeg være med, den julen vil jeg ha!

Tuesday, December 18, 2012

18.desember - JULEGAVER

Det er virkelig lenge siden ordet julegaver fikk meg til å undres på hva jeg skulle få. Likevel tenker jeg på julegaver absolutt hele året. Allerede i romjula er hodet fullt av planer for hva jeg skal rekke å lage til neste jul, dere aner ikke hva dere ikke har fått! For selvfølgelig blir det ikke slik. Det er herlig å ha mer ideer enn tid og grusomt om det er motsatt! Derfor har jeg alltid frydet meg over å kunne skape iallefall noe. Det er den egne skapergleden over å få fundere på hva som kan lages og hvordan, sette sammen farger og tenke ut noe. Noen ganger vet jeg også hvem som skal få det mens jeg holder på, da er det en glede å sende gode tanker og bønner for den personen og takknemlighet for det den personen betyr i mitt liv, mens jeg koser meg med å lage noe. Når jeg selv er så heldig å få noe hjemmelaget, setter jeg ekstra pris på det. Noen bruker uttrykket, "det er tanken som teller" som en unnskyldning for dårlige eller manglende gaver. For meg er det et hederstegn og en ekstra gave, hvis gaven faktisk viser at tanken teller, at noen har villet tenke på meg lenge nok til å lage en gave, ikke bare kjøpe den. Og det håper jeg jo andre skjønner om det jeg lager også- men først og fremst, for meg er det et godt år når jeg gjennom hele året kan bære med meg varme, inspirende tanker om hva jeg skal lage i julegaver, selv om det også noen ganger bare blir med tanken!

Sunday, December 16, 2012

17.desember - HVILESKJÆR

Noen av oss har kastet bort atskillige vintersøndager med å se på skøyteløp på TV. Lærte jeg å gå på skøyter av å se på? Nei. Fikk jeg frisk luft? Så klart ikke. Husker jeg noe? Ja, jeg lærte et kjempeviktig grep og begrep som jeg bruker mye. Nemlig hvileskjær, det er godt, det er lurt, det er nødvendig og effektivt å hvile i flyten, samle ny energi i momentet. Motsatsen er å ase seg opp til det ikke går lenger, eller prøve å strekk musklene på innpust, går ikke det. Hvileskjæret er mitt hemmelige grep i når det gjelder juleforberedelser. Mange år gjør jeg mye, baker, lager gaver, går på konserter, har selskaper, pynter og traller. Men jeg har ikke pålagt meg selv å gjøre det samme hvert år. Noen år flyter jeg bare på stemning og minner fra tidligere. Noen år får ikke alle spennende gaver, noen år er det mange ting som ikke blir gjort. Det betyr ingenting, jeg kan hvis jeg vil, men jeg kan også gi meg selv et hvileskjær.Trenger ikke å hoppe og sprette hele tiden. Godt det.

16. desember - JULETRADISJON

"Det er rart med jula", som de sier. En ting som faktisk ER litt rart med jula, er juletradisjoner. Uforanderlige, stemningsskapende, "det har alltid vært sånn", "det blir ikke jul uten"...

I familien vår har vi som tradisjon av vi skal bake "Olise-kak" til jul. Det er egentlig bare "brune pinner" eller "cola-kake" som de også heter. Men for oss heter det Olise-kaker! Historien er at da storesøsteren min, Inger, var liten, brukte hun å besøke et gammelt ektepar i bygda. Prate med dem, spise kjøttkaker, sitte på kjøkkenet og dyppe hjemmebakte kaker i melk og høre på Olise fortelle. Og Olises julekaker var spesielt gode, så gode at de har blitt en tradisjon i vår familie - nesten alle søsknene baker dem i hver sine hjem. Jeg får stadig forslag: "Skal du ikke ha litt hakkede mandler i?", eller "Det er sikkert veldig godt med revet appelsinskall oppi." Det er det sikkert, men for at juletradisjonen skal være juletradisjon, så baker jeg dem selvsagt AKKURAT slik som det står i oppskriften. Og hygger meg stort over det.

Det rare er at oppskriften over årene slett ikke er den samme som Olise gav søsteren min. For som andre fortellertradisjoner utbroderes det jo litt over tid. Inger bakte "Olise-kak" da jeg var liten, og justerte litt. Min mor lærte kaken av Inger og la til sitt preg. Jeg lærte oppskriften av broren min Knut - som selvsagt OGSÅ finpusset litt. Så Olise-kak er ikke lenger Olises kake. Og det er det rare: det gjør ikke noe. Sånn er juletradisjoner.

Friday, December 14, 2012

15.desember- tyttebærsyltetøy

Ja, nå er det ikke slik at vi bare har tyttebærsyltetøy til jul, men det er slik at hver gang vi har tyttebærsyltetøy må jeg synge en julesang. Rettere sagt nynne litt fra juleoratoriet. Det er Kalles skyld. Første gang jeg sang juleoratoriet med Nidaros oratoriekor var det et par takter jeg ikke fikk riktig til. Det er lett, sa Kalle som hadde sunget det mange ganger, om du sier Tyttebær syl te tøy. så blir det riktig. Og det ble det. Så tenker jeg samtidig på en av livets aller største gleder, å få synge i kor, i en kirke. Den følelsen, å være ett med resonansen og toneklangen i bygget, kjenne hvordan kroppen er en del av musikken, være en del av den mektige samsangen, sterkt og ubeskrivelig. Første gang jeg kjente det var på galleriet i Ranem kirke, med Dona Nobis Pacem og Sancta Lucia, enda mektigere med oratoriekoret i domkirken, men også veldig i Royal Albert Hall på Proms Praise i vår, med 500 korsangere fra hele England og 8000 jublende sangere i salen. Ingen tvil, å synge er livets store glede, ikke bare til jul,

14.desember- julekopper

Julekopper! Det kan nok være en inkonsistens, å både snakke om hva som er kjernen i julen og være så glad i julekopper som jeg er. Det ville jo bli jul uten....jeg har lurt på dette og kommer til at det handler om det samme som jeg alltid tenker på. Hva er kjernen, hva er essensen? Når da noen klarer å skape noe som med enkle streker, utvalgte farger og god design klarer å formidle en miniatyrversjon av det jeg setter pris på, da er det en gave å få se på dette bildet hver gang sjansen byr seg til te, kaffe eller kakao i adventstiden. Før ryddet jeg dem bort, nå har de en egen hylle, et glimt av jul gjennom hele året når jeg får øye på dem. En tanke om gode samvær, familie og venner gjennom utallige tradisjonsrike frokoster, bursdagsfeiringer og juleselskap, jo om det selvfølgelig blir jul uten, blir det mer julete jul med!

Wednesday, December 12, 2012

13.desember- ferdig til jul

Igår skrev Trygve om de grusomme horder som raser inn der julehøytiden ikke er godt nok forberedt. Det tror vi ikke på... vi har mer enn nok med å jage hverandre opp med spørsmål om hva som er gjort og ikke. Det er akkurat som det en eller annen gang var et allmøte der det ble fastsatt hva som er normen for "skikkelig jul", så kan en definere alternativ til det selvfølgelig, "Nei vi har ikke gaver fordi, nei sånn gjør vi ikke fordi"...Denne "skikkelig julnormen" formidles gjennom aviser og ukeblader, filmer og samtaler- en eventyrverden som aldri har vært mulig eller sann for flertallet av Norges befolkning, for ikke å snakke om resten av verden. Så ferdig? For meg er det viktig å vite hva som er sentralt for meg, hva jeg ønsker å oppnå med alt jeg styrer med. Selv om jeg alltid er villig til å gjøre en kjempeinnsats for å ordne til jul- er jeg ikke lenger villig til å lage julemas og kjas. Kan hende er det mer slik at gleden er å få være i en adventslang juleprosess? Noen uker der sinnet roes ned, der musikk og omgivelser stemmer til ettertanke, glede og takknemlighet? Så er det også noen år der livet krever et så intenst nærvær at det ikke er plass til en eneste ettertanke, langt mindre praktiske forberedelser- da er det bare sånn. Noen ganger sier vi "jul blir det uansett" det er bare tøys, en slags feiring blir det nok, men glede og jubel blir det ikke uansett om vi har rukket mye eller lite, gleden har helt andre kilder.  Da må iallefall jeg ha kontakt med kjernen i egne verdier og målsetninger, og da blir det jul uansett.

Tuesday, December 11, 2012

12. desember - LUSSI LANGNATT


I gamle dager trodde man at natten til 13. desember var en av årets farlige netter. Faktisk den aller farligste natten i hele det lange, skremmende året. Dette var selveste Lussi Langnatt - når den hellige Lucias motstykke, Svarte Lussi, kom farende og herjet verden med sitt følge - selveste Åsgårdsreia. Det var spesielt viktig at all bakst måtte være ferdig før denne kvelden, ellers ville Svarte Lussi knuse alle baksteplatene dine. Ja, om hun var spesielt rasende over mangelen på juleforberedelser, kunne hun like godt rive hele pipa til huset - så all bakst ble umulig.

Denne historien tror vi alle fortsatt på, som dere vet. ALT må være ferdig til jul! Ikke bare hjemme, hvor kaker og pynt og vasking og juleavsluntinger og rommet man skulle pusset opp og julekort til tanter og onkler og fjerne bekjente på morssiden og pakker og gløggkvelder og ikke vet jeg MÅ være avsluttet, utført og klart, men også på jobben - plutselig skal alt avsluttes, rundes av og settes strek for. Alt må i produksjon! Rapporten må være ferdig! Dette skulle vært ferdig i går! Alt for at Svarte Lussi ikke skal komme og velte kopimaskinen, såklart.

Monday, December 10, 2012

11.desember- tusende barnehender

For hvert år lyser det mer og mer i stille grender og bråkete byer, rundt møner og piper, langs vinduer og dører, fint! Moro! Men de "tindrande ljosa" er fremdeles i øynene til eierne av de tusende barnehender. Derfor er familiens minste og godt tovete votter med i julepynten! Når jeg synger denne sangen gleder jeg meg over minner over de kjente barnehandene opp igjennom. I pepperkakebakst, i juleavslutninger på piano og trekkspill, i tegning av kulekort og pakking av gaver, men mest av alt i livlig lek og ivrig snølyktbygging i både kald og varm snø, i slaps og i tindrende kveldsluft.
Det vakreste minnet der både barnehender, lys og sang ble kombinert; Jeg lufter soverommene og skifter sengetøy en tidlig desembermorgen. Da hører jeg barnesang som sakte blir sterkere ute. Jeg går til vinduet og ser en lang rekke barn med lys i hendene som går innover mot skogen mens de synger julesanger." Hva var det for noe?",spør jeg førsteklassingen da han tumler inn gjennom døren senere på dagen. Med store øyne forteller han om den magiske stunden da de sto i en ring på en slette i skogen og sang til dagen grydde. Når jeg skriver dette er det fremdeles 10. desember, fredsprisdagen. Det blir et inderlig ønske om at vi skal være i stand til å skape en verden der alle barn kan synge høytid og fest i møte, med glede og tilllit. Fred på jord gjennom tusende barnehender.

Sunday, December 9, 2012

10. Desember - DORULL

Fant bilde av nesten lik nisse på nettet, moro! :)

Et spesielt hyggelig førjulsminne er selvsagt (som for de fleste av oss) knyttet til doruller.

"På mandag må alle ta med tre tomme doruller hver", sier frøken til de undrende førsteklassingene. Jeg hjem, og sier til mamma - "Vi skal ha med DORULLER!" Det moderlige opphav skjønner nok godt hva som er i gjære, men avslører ingenting. I løpet av helgen har den unge pode fått samlet det nødvendige antall pappruller, og kommer spent på skolen. Hva skal dette bli til?

Og det blir FANTASTISK! Frøken finner fram ukjente kasser og skuffer fra skolens lagerrom, - vatt, trekuler, lim, SAKSER, glanspapir, kreppapir, blank metallfolie. OJ! Og så forklarer og viser frøken oss hvordan dorullen kan bli - en NISSE! (wow!) eller tilogmed en ENGEL!!! (OOOOO!). Det ser lett ut, det ser vanskelig ut, oj, så spennende! Vi klipper og klistrer og grubler og søler og må få hjelp med nisselua av kreppapir men så er de ferdige og så ble de KJEMPEFINE! Ispinner til SKI!! ÅÅååå så GØY! Den skal jeg ta med hjem og vise, - den skal vi pynte med til JUL!

Lurer på om den fortsatt ligger nederst i julepynteska hjemme?

Saturday, December 8, 2012

9. Desember- julesykkel

Jeg tøyser ikke, sykkel er et av våre koseligste adventsminner og selve bildet på "jul i utlandet". For den som er vokst opp i Namdalen er det forunderlig å dra på sykkeltur ved juletider som vi gjorde i Nederland. Stig Frode kjøpte til og med juletre pr sykkel( og med Elisabeth på barnesetet). Nå tildags har vi piggdekk på syklene og det er ikke lenger rart, bare kaldt, å sykle midtvinters. Synet av nedsnødde sykler i København minte meg likevel på en tid da snø ved juletider var mer overraskende enn selvfølgelig. Og tanken slo meg at det kunne vært interessant å se om julehandelen kunne dimensjoneres til en sykkelkurv nå....

Friday, December 7, 2012

8. desember - GLØGGEN


Da jeg var liten, kjente jeg ikke til gløgg. Tomtebrygg var juledrikken, og skulle vi få noe varmt å drikke til kveldsmaten etter å ha vært ute å bygd snølykter eller noe, var det kakao eller varm te med mye melk som ble servert. Gløggen kom senere. Da på skoleavslutning med "kosetime" - og servering av varm gløgg (med rosiner i), og pepperkaker på boks. Gløggen var selvsagt "tomtegløgg" på flaske, pent utblandet på skolekjøkkenet med vann - eller om vi var heldige: husholdningssaft. Det utakknemlige barnet syntes at denne varme, søte saften med blek kryddersmak var akkurat like lite god som de slappe, svulmende rosinene nede i koppen. Hva var vitsen med denne drikken? Julestemning gav den i alle fall ikke!

Tomtegløgg er en klassiker - men hvorfor?
Neste variant av denne festlige juledrikken møter man 15 år senere, på juleavslutning på jobben. Denne gangen fnisende utspedd med boksevin istedet for saft, og kanskje tilogmed en dæsj konjakk i siden det er jul! Vi er helt GÆRNE! Men basisen er selvsagt fortsatt det klissete tomtebryggkonsentratet, så smaken blir bare LITT bedre, men langt fra god. Og mens man av saftgløggen på barneskolen bare ble litt kvalm, blir man nå både kvalm og lettere susete av konjakken, så det spørs om forbedringen er så voldsom.

Litt av det svenske gløggutvalget
Men se! Nå åpner det seg et nytt og uventet kapittel i denne oppdagelsesreisen i gløggens verden. Vår unge helt flytter til Sverige! I gløggmålestokk er dette som å flytte til eventyrland, en forhekset verden, selve gløggparadiset på vår lille, rare klode. For her tas gløgg SERIØST (som alt annet i Sverige). Det holder ikke å sette fram noen flasker med tomtegløgg i butikkhylla når det nærmer seg jul og la det stå til. Neida. Her selges en brottsjø av gløggvarianter på Systembolaget (flere hyller fulle, bare se bildet til venstre), butikkene har en myriade av alkoholfrie varianter, årets gløgg-nyheterer anmeldes med terningkast i avisen til allmuens store interesse. Desember er full av invitasjoner til gløggsamlinger hos venner og bekjente (ja alle hjem har SELVSAGT sin egen samling med spesielle "glögg-muggar" som brukes bare til denne drikken). Og så spiser man lussekatter og pepperkaker med blåmuggost på, og smaker på gløggen: Skal det være med mørk sjokoladesmak? En touch af safran? Kanskje en tradisjonell, krydret sterkvinsgløgg? Vi gikk for årets limited-edition Blossa-gløgg, med smak av ingefær og den japanske sitrusfrukten Juzo. Veldig god, kanskje enda bedre enn fjorårets med arabicabønner. Vet fortsatt ikke om jeg får den helt STORE julestemningen av denne varme krydderdrikken, men god er den i alle fall endelig blitt!

Og det neste - hva blir det? Tror sannelig jeg skal prøve å lage gløgg selv neste år. Kanskje det er ENDA bedre?


Thursday, December 6, 2012

7. desember - VINTERPASTELLER

De klassiske julefargene er jo rødt og grønt - med en solid dasj av glitrende gull. Grønne grantrær, kristtorn, røde lys, nypusset messing - joda, slett ikke dumt! Men de fargene som jeg virkelig forbinder med desember, er de duse, sarte vinterlige pastellene.


Her langt mot nord er lyset nå på tampen av året helt spesielt vakkert på grunn av den lave solen. På kantene av dagen får vi morgenen med en eviglang dypblå demring – og på ettermiddagen solnedganger som går nesten i dyp lilla. Og i dagstimene mellom disse ytterlighetene kommer de - de vidunderlige vinterpastellene. Støvete rosa, skimrende isblått, gnistrende hvitt, skybanker i rosa og gull, en matt gul eller pastellfiolett kveldshimmel dekket av skyer tunge av snø. Helt fantastisk vakkert!

Noen ganger dukker også disse fargene opp i julepynten - en isblå fugl, en skimrende blekrosa julekule. Hvem sa at julestemning er bare rød og grønn?



Wednesday, December 5, 2012

6.desember- skumringstime og morgengry

Å se dagen komme- og langsomt få komme den i møte, med adventslys, peisbål og kakao. Å få ta rolig farvel med de få lyse timene med et barn sovende på fanget. Tid, der ingenting haster i hele verden. Tid, til å la øynene følge gul, grå, rosa, blå , lilla fargevanding over himmelen, mens julestjernen sakte, stadig sterkere, trer frem lavt i horisonten. Dette er de lykkeligste stundene i adventstiden for meg.
Vi har to "feiringer" der vi spiser frokost foran peisen mens dagen gryr- på lørdagene nærmest Sinter Klaas og Lucia. Nå er det ikke lenger noen barn som trenger ro til en ettermiddagsdupp, men roen er der for meg også, muligheten til å gripe en aldri så liten stille stund i den blå time, bare for min egen skyld.

Tuesday, December 4, 2012

5. desember - juleverksted

Juleverksted- gode tanker og varme minner om små barnehender med store drømmer om hva som kunne lages. Tanke og idedeling mellom oss voksne om hva som faktisk var viktigst her i verden, ikke å bli ferdig til jul, men å ta seg tid til å være...dype tanker om prosessen som var viktigere enn resultatet. Vi hadde vel alltid noe vi skulle ha ferdig også, men i ettertid ser vi at vi hadde rett, det var det å skape sammen som huskes. Noen produkter glimter fremdeles i julepynt eskene, men heldigvis er ikke alle dorullnisser, risnisser, nellikkappelsiner og plastjulekuler like evigvarende som de gode minnene.Juleverksted i familien, med venninner og deres barn, med lagebursdager, med skoleklasser- fint!
På lørdag kveld hadde Kari og jeg et minibretteverksted med danske stjerner, på søndag var vi i Jette Frølichs julestuer på Jagtslottet på Schaeffergården, en fnugglett "hjemmelaget" juleverksteddrøm...jo juleverksted må vi ha!

Monday, December 3, 2012

4.desember-kakeboks

Det var en gang en tante med et spann blå maling. Da de store stolene var ferdige, ble de små stolene malt, så ble krakkene blå, så fikk margarinkassen et blåskjær og så var det mer maling og ikke fler ting! Da ble en militær medisinkasse til en blå kakeboks, med tilhørende blå bakepulverboks. Så store firkantede blå metallting inneholder havreflarn og kokosmakroner. Sånn er det bare.
Til en dag for over førti år siden. Da ble en stor pappeske båret inn på stabburet rett før jul. Jeg måtte bare kikke inni. Der var det en enorm kakeboks, blåmalt og ny.Snodig.
Overraskelsen var stor på julaften da det viste seg at kakeboksen var TOM og var blitt til en tråbil!
Det var tydeligvis ikke bare hos oss slikt skjedde heller, for  denne tråbilen så vi på mopedmuseet i Rogaland. Forunderlig....

3. desember- Roser i snøen

Idag er det 25 år siden Hannah ble født i Nederland.En litt kald dag, uten spor av jul. Rundt sykehuset blomstret røde roser. Mens jeg lå der med verdens forunderligste vidunder i armene så jeg ut på rosebedene. Så begynte snøen å dale, sakte, stille.... Bare forstyrret av en flokk dompaper som slo seg ned på snødekte rosenkvister. Så var desember riktig på plass, og siden får tanken på roser med snø på meg til å tenke på en stund med perfekt desemberlykke.

Saturday, December 1, 2012

2. desember - ADVENT

1. søndag i advent! Helt fra jeg var ganske liten husker jeg dette som en spesielt fin dag. Siden jeg er en gammel gubbe, var selvsagt alt mye bedre før - og i "gamle dager" da jeg var liten, var det slett ikke kommet opp noen pynt eller glitrende lys hjemme hos oss når adventen kom. Det var fortsatt mørkt, i brytningen mellom høsten og en tidlig, rimfrostprydet vinter, med julen beliggende i en eller annen fjern framtid, kjentes det som. Kvelden før 1. søndag i advent hadde mamma vært ute og hentet inn barkvister, som hun satt og bandt med ståltråd til den gamle smijernskransen vår. Det kjentes som en slags forsmak på lillejulaften, en slags "lilleadventsaften", der jeg satt ved kjøkkenbordet og fulgte med når hun satte lilla lys i de fire lysholderene, og pyntet kransen med glitrende små kuler i lilla og sølv.

Og så - med stor høytid - ble det første lyset tent ved søndagsfrokosten morgenen etter, den første adventssøndagen. Mamma tente lyset, og alle sang:

"Det første lys vi tenner, og skuer mot det blå. Det første lys vi tenner, Guds Sønn vi venter på."

Plutselig det var bare noen få uker igjen til jul. Å under!



Friday, November 30, 2012

1.desember- fremdeles forventing

I barndommen var forventingen alltid rettet forover, mot en evig alltid kommende fremtid. Etterhvert blir forventningen rettet mot at det gode og vakre skal komme igjen, et skimt av en drøm som fremdeles er der. Nå er forventningen knyttet til det enkle, det nære, det gode i å få være i enda en adventstid, en overraskende forventning til enda en dag, enda en adventstid, enda en førjulsskumring- en gnistrende klar forventning i glede over å være til. Ikke lenger forventing til hva som mon var pakket inn( ja hva er det her, vet du det?), men forventing til å få se det vakre, til å få være i livet.

Sunday, November 18, 2012

19.november- årets adventsinvitasjon

Julens farge er lyseblå, grårosa skimrende ettermiddagshimmel, funklende bergkrystaller av frost i vissengrønt gress, dyprøde nyper på kastanjebrune grener- for meg. Alt som bakgrunn for mine kjerneverdier for julen, fred og fryd, glede og hvile.
Årets invitasjon til alle julefryd skrivere- del noen tanker og minner rundt et ord, et ord eller begrep som gjennom hele året får deg til å kjenne førjulsforventning. Kanskje det er noe underfundig merkelig, som leken John Denver beskriver fra sin barndom, uten å klare å finne ord på det? Eller er ordet knyttet til opplevelser, tradisjoner, musikk, farger?Og musikk! Vi kom ikke gjennom julefavorittene i fjor! Alle som er medforfattere kan legge inn innlegg fra idag, og så publiserer jeg på den dagen du har valgt. Vi sees!