Nå er det jul...

Jeg så at det faktisk hadde vært noen inne og kikket på kalenderen idag også...men nå kommer det ikke nye luker før til neste år! Kos dere med julen, det nye året- vi trenger glede og fryd og fred og hvile da også!Imens..noen glimt fra julen hos oss.

24. desember!

Tre poster om glede, fra Solveig, Elisabethog Trygve!

Gledelig jul!

Glede på Julaften? På selveste julekvelden? :) Endelig er det jul, og i dag er virkelig en lett dag å skrive om glede! Her er 7 gleder på julekvelden:

Første juleglede: Oppvåkningen! Bare det å våkne tidlig på julekvelden, og kjenne "I dag er det jul!", er det ikke frydefullt! Jeg husker når vi var små, kunne vi barna ligge i timesvis på kvelden og snakke om hvordan det var å våkne opp på julekveldmorgen, og tusle ned og oppdage alt i det julepyntete huset. Vi hadde tradisjon om at barna la seg tidlig på lillejulaften, og all julepyntingen ble gjort etter at vi la oss. Så man våknet til en virkelig magisk transformasjon av huset, hvor klokker og engler og røde bånd og fruktfat og julekrybber sto rundt i krik og krok og ventet på å bli oppdaget i den halvmørke morgenstunden. Og dronningen over det hele, Juletreet, sto og klirret stille for seg selv i all sin herlige prakt.

Andre juleglede: Juletreet! Å hvilken fantastisk ide det var, det å ta inn et tre i stua og pynte det så pent man bare kan. Det er jo virkelig UTROLIG FINT! Noen sier at juletreet er en hedensk skikk, hentet fra urgamle riter om udødelighet og nytt liv midtvinters. Noen sier at "Å neida, udødeligheten er et symbol på Kristus, kulene er et symbol på verden, Stjernen øverst er Betlehemsstjernen, vi pynter det med engler som sang om Frelserens fødsel, osv.." Det er vel og bra, og gir en ekstra dimensjon forsåvidt. Jeg syns nå forsåvidt at det at førkristne skikker som er tatt inn i julefeiringen også er et symbol, på at det vanlige og hverdaglige og mennskelige er blitt frelst og helliggjort. Men juletreet er for meg ikke noe symbol: Det er seg selv. Et fantastisk glitrende nærvær som stråler jul gjennom hele huset!

Tredje glede: Julepakkene! Ja, jeg vet jeg skrev før i desember at julegavene ikke var så viktige for meg lenger. Men rent dekorativt er de fine der de ligger under treet, og det at de ligger der er enda en ting som sier "I dag er det ikke bare jul, det er selveste Julekvelden!" Og så er de hyggelige påminnelser om alle de man er glad i rundt omkring.

Fjerde glede: Familien! Vennene! I vår familie har vi som tradisjon å ringe hverandre sent på julekvelden og ønske hverandre en riktig god jul. En fin og koselig skikk, det er godt å bekrefte forbindelsen med hverandre når det er jul. Og i de siste ukene har vi skrever julekort og mailer og ringt og chattet med venner i fjern og nær, bare fordi det snart var jul.Det er fint når julen kan bli en tid som minner om alle man er glad i. All denne kontakten gjør at man tenker enda mye mer på dem man er glad i denne tiden: "Lurer på hva de gjør på Stjørdalen akkurat nå?" "Nå driver sikkert Inger og pynter treet!" "Lurer på om Knut liker denne sangen på Roger Whittaker plata like godt som jeg?"

Femte glede: Den nære familien! Så koselig å starte dagen sammen med fredelig julefrokost med den nære familien. I år feirer jeg sammen med min kjære, kjære Johnny og moren hans Seija. Vi gleder oss til å være sammen gjennom juledagene!

Sjette glede: Julegudstjenesten i kirka! Det er så fint å gå i kirka på julekvelden og på juledag! Høre juleevangeliet med sitt fantastiske budskap om hvordan livet egentlig henger sammen! Synge julesangene. Være sammen hele menigheten i festklær mens vi synger av full hals! Med juleevangeliets perspektiv blir julen til en forsmak på himmelen, hvilket budskap!

Sjuende glede: Alt det andre! Alt mulig gir meg glede på julekvelden. Et glimt ut av vinduet på snøen som faller! Donald på TVen! Duften av julematen - for ikke snakke om SMAKEN av julematen! "Å der henger DEN julekula!" Naboer som feirer jul, travle folk på vei til butikken men i strålende humør! Sjokolade med kremtopp til frokost! Å hurra det er JUL!

Glede, den fireogtyvende dag i desember...

Hver julekveld ringes julen inn, i Trondheim er det tjue kirker som ringer, om du ikke er ute vil du ikke høre det,
men klokkene jubler like fullt. Da jeg var liten gikk vi ut på trappa, gjorde oss helt stille og nærmest strakte ørene gjennom vinternatten mot den 800 år gamle steinkirken 2 kilometer unna, og ja, svakt kunne vi høre gleden tone gjennom mørket. For meg er dette jul; å skape et glimt av stillhet og ro i hverdagen som lar oss høre, kjenne og være i den tonende glede. For meg er dette juleglede; å få være et ledd i rekken av mennesker som tror, som håper og som lytter og ser etter Guds spor i verden. For meg er dette den gleden som er grunntonen i livet mitt; om vi stopper, lytter og ser etter vil vi se at livet er fullt av glimt noe større. Vi kan storme gjennom livet uten å høre det, men klokkene jubler likevel! Luken i dag er en av dørene på Nidarosdomen som har skiltet, her er himlens port. For meg er gleden over livet at selve livet er himlens port, alltid!

glede juleaften

Jeg tror juleaften er den dagen og kvelden jeg bevisst går inn for egoisme. Og da tenker jeg ikke særlig på den lille ærlige sannhet at jeg unner meg selv alt av luksuriøse konfekter og godterier, eksotisk grønn té, prangende og lekre matretter, nyter alt av vakker klingende og glitrende jul og koser meg i selskap med familien som jeg er så glad i. Men jeg tenker særlig på det at dette handler om meg, det handler om deg, det handler om oss på særdeles konkret vis. Det handler om Jesus fordi det handler om oss, og det handler om oss fordi det handler om Jesus.
Hos meg er dette en gave som fortsatt ligger godt pakket inn. Det er som om jeg hvert år får rive papiret av på en liten flekk og titte inn for glimt som kan hende bare varer i sekunder av forståelse om hva det kan dreie seg om. Men enda er helheten av hva gaven virkelig innebærer som en innpakket gave for meg. Jeg vet at den er min, jeg vet at jeg har den, men det er enda ikke gitt meg å åpne den helt opp. Hvem vet om det i det hele tatt er mulig å fatte gaven fullt ut mens man enda er i stand til å feire jul i denne verden som vi nå kjenner og tar del i. Men så er det overhvelmende bare det å vite om at en gave av dette kaliber er gitt oss, og at hemmeligheten som skjuler seg i den er vår enda vi ikke helt kan fatte den fullt ut enda.

Men innimellom dukker glimtvis forståelse frem, og de er glimt av ren glede hvor man kjenner at årsaken for gleden er alt og ingenting i samme stund. Glimtvis deltakelse i helhjertet glede :)

23.desember

 

Og snart er julen her!

Hvile, den treogtyvende dag i desember....

http://www.youtube.com/watch?v=UKj3sErscd4


Pust inn-pust ut, og nyt bildene og musikken på dette klippet, hvile for sjel og sinn

22.desember

 

Inngang til fred..

22. desember - Julefred ved treet

Jeg har sittet her og tenkt på: Hva er den aller, aller koseligste stunden i jula? Er det allerede på lillejulaftens kveld, når man litt sliten sitter i et julepyntet hus og ser på treet og tenker at nå, nå er det jul snart? På julaften morgen, når man våkner og husker I DAG ER DET JO JUUUUUL! Pakkene på julekvelden er det i alle fall ikke, det er ikke så viktig lenger. I kirken på julaften eller juledag, når man synger med i julesangene og blir helt rørt av juleglede? Duften av julematen som settes på bordet? Når man tenner fakler ute i snøen rett før venner eller familie skal komme til koselig julebesøk?

For meg er den aller koseligste julestunden slik: La oss si det er en dag i romjulen. 2. eller 3. juledag kanskje. Dagen har vært brukt til et stort og hyggelig juleselskap i hjemmet, nå er alt ryddet bort, oppvaskmaskinen durer, og freden senker seg. Og da, istedet for å gå å legge seg, er det fantastisk koselig å sitte helt stille, med bare juletreet som selskap, og i fred og ro lese en av bøkene man fikk til jul. Eneste lyder er den stille klirringen fra juletreet og raslingen når man blar om i boka. Kanskje et lite sølvbrett med noen julekaker, et glass melk. Å herlige julefred!

21. desember

 

Drømmeadressen?

Fryd på den 21.desember...

Åh- det mest frydefulle? En ting er det store grunnleggende livets mysterium og gave, men ved siden av det? Frederic sa engang for lenge siden: du mamma er livet utenpå dagene? eller er livet inni dagene? Så tenkte han litt og slo fast: jeg tror livet er inni dagene på en måte vi ikke forstår! Og det tror jeg også, og jeg fryder meg over alle glimt av storhet, under og underfullhet, over glimt av skjønnhet og godhet, over ørsmå hint om at livet er så uendelig mye mer og rikere enn den daglige tralten. Kan hende det er noe av grunnen til at alle verdener som eksisterer samtidig med det vi ser, i Narnia, i Harry Potter, i gode julefilmer, er så fascinerende og så gode å ta det del i- det er ikke bare det vi ser som er sant!Og flere ting kan være sant samtidig!Og så klart bak denne fasaden, Juul gården MÅ det vel være noe fantastisk?! Idag har vi frydet oss over det vi har bestemt muligens er verdens beste julefilm ,"Historien om julenissen" av JuhaWuolijoki.Slik henger det altså egentlig sammen! Eller kanskje ikke?Frydefullt vakre farger og filming iallefall- og se den på finsk, med norsk tekst!

ta en titt!

20.desember

 

Et øyeblikks øyehvile i et vakkert vindu

20. desember... Hvile midt i stresset

Og pluselig, mens jeg løper rundt i byen og leter etter de siste julegavene og tenker på julekortene jeg ikke rakk sende og burde jeg ringe til folk istedet og når skal jeg rekke det og samtidig planlegger jeg middagene til julen og lurer på når vi skal rekke og handle inn til dem - da plutselig kan jeg bli distrahert i mitt fokuserte, kaotiske stress. Kanskje distraksjonen bare er at jeg plutselig ser snøen dale ned foran en gatelykt, eller hører en spesiell julesang over høytaleranlegget i en butikk, eller kjenner streifet av duften av en julegran i det jeg løper forbi. Kanskje bare en liten distraksjon, men nok til å rive meg ut av stresset og plutselig se hvor jeg er, og hvor jeg løper. Nok til å plutselig se menneskene som stresser forbi, og lure på hvem de er istedet for bare føle at de løper i veien. Kanskje nok til at jeg plutselig kommer på hva som egentlig vitsen var med denne julen man planlegger så mye for.

Det kan være fint å bli distrahert, av og til.

19.desember

Her er det vel koselig inne?

Fryd på den nittende desember..

Bare gjøre det som gir fryd ( og glede og hvile og fred....)ja det gjelder å balansere så jeg ikke kutter ut så mye at det blir kjedelig fredelig, eller meningsløst fredelig! Men i dag skal det ikke være fredelig, i dag er det jobbing for fryd som gjelder, og så blir det glede med fryd når vi blir 13 stk samlet rundt middagsbordet i kveld. Det kan ikke aldri bli for mye frydefullt selskap synes jeg, heller tvert i mot, til vanlig blir det for lenge mellom, så det er en av frydene som skal stå fast- det er verdt bryet å stelle i stand fest!

18.desember

 

A room of one's own...

Fred på den attende dag i desember..

Fred - ikke bare med alle rundt meg og hele verden og alle de store spørsmålene, for meg må det også være rom for fred, alene for meg selv, fred med meg selv og en fredet plett, gjerne gjemt! Jeg tror vi alle trenger en "hytte i treet", snekret helt etter egen forgodtbefinnende, med egne spilleregler og egen agenda. Ikke så lenge, ikke alltid, men at det finnes - a room of one's own. For oss er Fagnadstølen et slikt sted- vi er der for sjelden, men det gir fred å vite at det ligger en liten støl fylt av fagnad og venter på oss i fjellheimen!

17.desember

Noen hjemme?

Julefryd den 17 desember....

Det skal være gøy!Først og fremst, og så tar vi det fra der-kakebaking altså. Vi har nå for andre år på rad prøvd å få til Red Velvet Cake, som er så vakker, så superjulete og frydefullt god...i USA.Her blir den grei, vanlig og god nok, ja,ja- trøsten er at når firedobling av fargestoffene ikke gjør den så rød som i USA MÅ fargene der være ganske så sterke! Det som blir fint, morsomt og frydefullt er møtet med en gammel julevenn , Darcy, dragen som nå har funnet veien hjem til kakeboksen vår. Drager til jul? Så klart! Darcy som ble venner med alle igjen når han sluttet å sette fyr på dem og Eustace som slapp å være drage når han angret, et sentralt julebudskap om vennskap! 
Sangen om Darcy

16.desember

Kom inn!

16 desember - Juleskuffelsen

Hvem skulle vel ha trodd det? Etter å ha gledet og frydet meg i barndommens lysglitrende juler i år etter år, så kom den plutselig et år: Juleskuffelsen!

Det var ikke noe "galt" med julen det året, treet glitret som før, det var snø ute, julematen smakte som alltid, all pynt var sin faste plass, gavene var fine, sangene sunget, alle var snille. Men alikevel "virket" den ikke, denne julen. Juleeffekten kom ikke, ingen julestemning, ingen julefryd - bare tom juleskuffelse. Kunne man forhekse seg selv til å "få julestemning"? Høre på den kjære gamle juleplata? Lukte ekstra på juletreet og sviblene? Tenne røkelse og stearinlys? Men neida, alt var forgjeves - barndommens julefryd var borte. Det kjentes ut som om Hufsa hadde satt seg på hele jula, og der satt Trygve, 13 år, med tårene trillende ned på de sammenkrøllede julepapirene ...

Hva er dette for slags innlegg i advantskalenderen, tenker du vel. Her skal det handle om glede, hvile, fryd og fred, og så kommer jeg drassende med sånt noe depp. Men dette innlegget handler faktisk om alt dette: om hvile, fred og glede – og kanskje til og med fryd.

Jeg snakket med Anders om dette minnet her om dagen, og han syntes det minnet om den hvite heksa sitt isfrosne Narnia, på den måten at når man prøver å "holde fast på" en følelse og en stemning, så "fryser den til is" og man mister den. I isvinter-narnia ble det aldri jul. Kanskje ikke så dum lignelse i farten?

I alle fall - til slutt skjønte jeg at "julestemningen" er som andre følelser, den er ikke noe som kan tvinges fram. Det er best å gjøre med julen som man må gjøre med alt annet: ta den som den faktisk er, fra år til år og fra juledag til juledag. Hvile i det som er, oppleve det og glede seg over det. Juletreet ser ikke ut som det "alltid" har gjort, julematen er ikke den samme, og kretsen rundt treet en annen. Men når jeg gleder meg over det som er, så blir det jul alikevel. En annen jul enn den i barndommen, men det kan bli en riktig gledelig jul i alle fall!

15.desember

 

Titt, titt! Titt inn og titt på!  

Filmglede!

Jeg har visst alltid hatt tid til å kose meg med all slags julefilmer før jul selv om jeg har mye å gjøre med eksamener og den slags. I år er alle eksamener tryllet vekk, og jeg har enda bedre tid til julefilm!
bortsett fra kavsomme filmer med amerikanske skuespillere som har fått et manus overlesset med kommando om å ødelegge alt som heter juledekorasjoner og julemat, for så å le hysterisk av det, -bortsett fra de - så kan jeg nok glede meg over det meste av julefilm. Aller best liker jeg de animerte, ikke fordi det er nostalgisk, men rett og slett fordi de er best.
Og så er det alle julescenene i Harry potter filmene. Jeg og mamma snakket om at det burde gå an å sette sammen en egen liten film kun med de klippene hvor de hygger seg og feirer jul med magiske snølandskap utenfor de gotiske vinduene sine. En stemningsfull liten film bare for kosens skyld.

Nightmare before christmas er en av mine største favoritter - sangene og musikken i denne filmen er fortryllende gledelige, synes jeg. Kan ikke tenke meg at det går an å bli lei! :D

14.desember

 

En dør til fred...

Fred på den fjortende dag i desember...

På søndag bakte vi krumkaker- og spiste dem opp. Vi hadde en perfekt førjulsfredelig søndagsettermiddag, spasertur til julemarkedet, betagende vinterlandskap.Senere krumkakesteking og spising til julemusikk ( fra Texas Country Gospel- i disse internett tider) mens vi satt ved kjøkkenbordet og skrev julebrev, jeg liker det når julen kommer fredelig stiltrende! For meg er ikke julen først og fremst en tid på året, men et sted i hjertet, der det er fred.

Lucia-13 desember

 

Inn i vårt mørke hus... 

Fryd på den trettende desember...

Jeg tror fryd må være den boblende kilden inne i oss som av og til bobler over, som alltid ligger der klar til å kalle frem latter og smil, så snart den vekkes til liv. Og hva kan det være som får det til å boble over? Når jeg stopper opp og takker, når jeg stopper opp og ser, når jeg stopper opp og lytter, når jeg stopper opp og er- alltid noe nytt, men alltid likevel det samme, det som er godt, vakkert, verdt å ta vare på eller verdt å hegne om. Vi har to lørdager i desember hvor vi spiser frokost i pysjen foran peisen, lørdagen nærmest Sinterklaas ( 5/6 des), og lørdagen nærmest Lucia. Det ble for travelt å skulle tilpasse det skoleprogrammet, men vi ville ikke gå glipp av muligheten til en feiring som innebærer å feire lyset som vinner over mørket, som hos oss feires med sjokolade med krem, lussekatter, peisbål og julemusikk- og som ikke innebærer noe som helst kjøpepress. En frydefull frokost- god lysfest!

12.desember

Velkommen inn til oss eller ut med oss!

Hvile på den tolvte desember..

Vi var slitne nå vi og trengte litt hvile, så vi tenkte vi skulle dra på hytta, så tenkte vi engang til på alt som skulle vært gjort her hjemme, og så feiret vi Lucia et par dager for tidlig igår lørdag, holdt oss hjemme og jobbet fra tidlig morgen og til nå- deilig hvile, og igrunnen den jeg liker best, å få unna noe som ligger og gnager! Og da, skal vi virkelig hvile på søndag, konsert kanskje? En god bok? En lang tur i skogen- eller ned til julemarkedet i byen, og så gudstjeneste, en dag full av vederkvegende muligheter. Vederkvegende? Det er jo wiederkwicken, det som gjør oss kvikk og glad igjen slik hvile skal.

11.desember

En dør til barndommens gleder 

11. desember - Gledelig tull og tøys

Når man er blitt voksen, skal liksom julen være så seriøs. Stille, enkel. Bach og en enkel hvit amaryllys. BAH sier jeg! Og også HUMBUG! Neida, det er også fint med det enkle, det stille og det seriøse. Men det er jo også veldig med alt juletull og juletøys! Det er lang tradisjon for at julen er en tid for ball og dans, pantomimer og gjetteleker. Henge opp ALT for mye julepynt! I plastikk! Som blinker! Hurra!

10.desember

 

Fred bak en gammel dør.. 

Fred på den tiende dag i desember

Før kom julen med brask og bram og svette og tårer på natten til juleaften- ingen skulle jo se noe! Til slutt skjønte jeg at det ikke var jeg som var julens mirakel, så nå kommer julen snikende, stiltrende, fredfullt og gradvis blir det nærmere og nærmere det frydefullt pyntede julehuset. Vi har funnet ut at hvis vi gjør en juleting hver dag, blir det masse jul og mye fred..........girlander rundt ytterdør og noen vinduer og trær på utelysene og krans på garasjen og lykter på trappa er en ting, ikke sant? Det er iallefalle nydelig å se glitrende lys mellom snødekte trær når jeg nærmer meg på vei hjem fra jobb, da senker skuldrene seg og freden tar plass.

9.desember

 

fryd bak en utsøkt balkongdør

fryd på den niende dag i desember

Grønn te med rose, mandler, krydder- vanilje og kanel. Eller, mørk kinesisk te med ”the powerfull aroma of wet earth” (!)
Lavendel og rose olje, eller røkelser av blomster, urter, oljer, nøtter og krydder. Mørk sjokolade fylt med jordbær i shampagne. Eller lukten av varmen fra peisen, varmen som får lukten av bark og tre til å knitre opp.
Det er ikke bare julekakebaking som får luktesansen til å fryde seg.

Adventstiden har all slags nydelige, herlige og gode dufter!

8.desember

 

Hvile bak den åttende juledøren

Hvile den åttende desember.....

Det er intet i verden så stille som sne... og når snøen legger et mykt teppe rundt slitne melkespann som står og hviler etter lang innsats, over en stabbursdør som kun er til pynt etter å ha sett over 100 års slit på fjellgården, da minner det meg om generasjonenes gang ,en tid for arbeid, en tid for hvile.
Samtidig tenker jeg på hvilen som ligger i det å ha ro for at det vi gjør er viktig, travelt, slitsomt, uendelig- men likefullt meningsfullt og tilfredstillende. og hvor slitsomt, hvileløst det kan være dersom hverdagen er full av ro men også uten oppgaver.

En konkret hvile jeg tenker på idag er sandkakeformene mine, som har hvilt i 28 år fordi den første runden ble SÅ mislykket, jeg har tenkt " det er slett ikke nødvendig", men i år fikk jeg sånn lyst på sandkaker og da vil de bringe meg glede- ikke mas! Da jeg attpåtil fikk verdens desidert beste sandkakeoppskrift avKari var saken klar- så nå har vi hatt flere kveldshvilestunder den siste uken.Med en tropfen fra Holmegårds adventsflaske og en sprø sandake.

7.desember

hvilken juleglede skjuler seg bak denne døren?

Glede på den syvende desember..

Jeg sitter på Nordpå, det er stille, stjerneklar kveld med 22 gnistrende kuldegrader. Gleden i dag- å høre Bugge Wesseltoft spille stille klavermusikk med "It's snowing on my piano".Kjente julesanger, som nesten gjemmer seg i ny drakt, gleden over å oppdage noe nytt og gleden over å kjenne at vi har gjort en god jobb i dag. Da vi valgte og tenkte på disse fire ordene det året i Amerika, fryd og hvile, fred og glede, så var det som en prioriteringshjelp til oss selv. Våre førjulsforberedelser skal bestå av det som bringer fred og fryd og fred og hvile, dersom det ikke gjør det- nå eller i julen, så gjør vi det ikke! Så ser jeg at å fokusere på det samme begrepet fra nye innfallsvinkler gir meg stadig nye tanker, og nye ting å gledes og frydes over. Bildene i dag er fra kjøreturen i morges, fra vinternatt til morgengry over viddene.

6.desember

 

Bak en snøblå dør gjemmes frydefulle tanker

6. desember - Å frydefulle snø!

Er det en ting som garantert fyller meg med barnlig fryd, hvert eneste år, er det når man plutselig ser den første snøen falle, og bare bryter ut: "Å det SNØØØØR!" Vakkert og underfullt når den mørke november- eller desemberdagen plutselig er full av hvirvlende hvite snøfnugg! Grå by og sorte gater blir til et magisk vinterlandskap, som minner om Dickens, barndom, Narnia. Sorte vintergrener blir hvite kniplinger mot de blålilla, snøtunge skyene. Man får lyst til å le og løpe, bygge snømenn og snølykter, synge julesanger og dra på hyggelige besøk til fots gjennom snøen. Herlig!

5. desember - En sang om fred

Anders Skogrand - "Et stille sted"

Hvile, på den fjerde dag i desember

Det er ikke alltid så enkelt å finne hvile, synes jeg. Som regel finner jeg den lettere om jeg ikke anstrenger meg for mye for å lete etter den, merkelig nok. Å hvile er å finne hvile med hele seg, kropp og sinn i samme hvilende stund.

Å tilberede og drikke en god kopp te, det er ofte god hvile. Jeg drikker teen med hele meg og er bare der jeg er, her og nå med tekoppen. Å drikke te kan ikke gjøres med hastverk, å drikke te er å invitere seg selv og det som omgir en der og da, inn i ro og hvile.

”Take some more tea,” the March Hare said to Alice, very earnestly.
”I’ve had nothing yet,” Alice replied in an offended tone, ”so I can’t take more.”
”you mean you can’t take less,” said the Hatter, ”It’s very easy to take more than nothing.” (Lewis Carroll)

”My dear, if you could give me a cup of tea to clear my muddle of a head I should better understand your affairs.” (Charles Dickens)