Jeg har sittet her og tenkt på: Hva er den aller, aller koseligste stunden i jula? Er det allerede på lillejulaftens kveld, når man litt sliten sitter i et julepyntet hus og ser på treet og tenker at nå, nå er det jul snart? På julaften morgen, når man våkner og husker I DAG ER DET JO JUUUUUL! Pakkene på julekvelden er det i alle fall ikke, det er ikke så viktig lenger. I kirken på julaften eller juledag, når man synger med i julesangene og blir helt rørt av juleglede? Duften av julematen som settes på bordet? Når man tenner fakler ute i snøen rett før venner eller familie skal komme til koselig julebesøk?For meg er den aller koseligste julestunden slik: La oss si det er en dag i romjulen. 2. eller 3. juledag kanskje. Dagen har vært brukt til et stort og hyggelig juleselskap i hjemmet, nå er alt ryddet bort, oppvaskmaskinen durer, og freden senker seg. Og da, istedet for å gå å legge seg, er det fantastisk koselig å sitte helt stille, med bare juletreet som selskap, og i fred og ro lese en av bøkene man fikk til jul. Eneste lyder er den stille klirringen fra juletreet og raslingen når man blar om i boka. Kanskje et lite sølvbrett med noen julekaker, et glass melk. Å herlige julefred!
No comments:
Post a Comment