Igår skrev Trygve om de grusomme horder som raser inn der julehøytiden ikke er godt nok forberedt. Det tror vi ikke på... vi har mer enn nok med å jage hverandre opp med spørsmål om hva som er gjort og ikke. Det er akkurat som det en eller annen gang var et allmøte der det ble fastsatt hva som er normen for "skikkelig jul", så kan en definere alternativ til det selvfølgelig, "Nei vi har ikke gaver fordi, nei sånn gjør vi ikke fordi"...Denne "skikkelig julnormen" formidles gjennom aviser og ukeblader, filmer og samtaler- en eventyrverden som aldri har vært mulig eller sann for flertallet av Norges befolkning, for ikke å snakke om resten av verden. Så ferdig? For meg er det viktig å vite hva som er sentralt for meg, hva jeg ønsker å oppnå med alt jeg styrer med. Selv om jeg alltid er villig til å gjøre en kjempeinnsats for å ordne til jul- er jeg ikke lenger villig til å lage julemas og kjas. Kan hende er det mer slik at gleden er å få være i en adventslang juleprosess? Noen uker der sinnet roes ned, der musikk og omgivelser stemmer til ettertanke, glede og takknemlighet? Så er det også noen år der livet krever et så intenst nærvær at det ikke er plass til en eneste ettertanke, langt mindre praktiske forberedelser- da er det bare sånn. Noen ganger sier vi "jul blir det uansett" det er bare tøys, en slags feiring blir det nok, men glede og jubel blir det ikke uansett om vi har rukket mye eller lite, gleden har helt andre kilder. Da må iallefall jeg ha kontakt med kjernen i egne verdier og målsetninger, og da blir det jul uansett.
No comments:
Post a Comment