24. desember - BARNDOMMENS JUL

Lenge tenkte jeg at for å få en fin jul, måtte man prøve å kalle opp igjen de frydefulle julefølelsene fra barndommens FANTASTISKE jul. Ved den rette kombinasjonen av Mahalia Jackson, ribbeduft, snø utenfor vinduet, juletreet ved min side og kongerøkelse på brenneren, kombinert med tanken "Nå er det JUL!", skulle man på magisk vis plutselig være som 4 år igjen. Det går en stund. Men så går det ikke lenger. Og hva gjør man da?

Det er litt som med ekteskapet. Det har jeg jo visst lenge, at man ikke bare skal prøve å holde fast på følelsene fra den første stormforelskelsen, men bli bedre kjent med ektefellen som han faktisk ER, "det er slik kjærligheten fordypes og utvikles" har jeg lært. Vel - kanskje gjelder det også kjærligheten til julen?

Etter nærmere ettertanke er det jo faktsisk helt absurd å prøve å få barndommens følelser til å vare til man blir går i graven? Det er jo NÅ det er jul! I dag! Det er jo synd om man lar det noe håpløse forsøket på å trylle fram barndommens stemning gjøre man lager seg skuffelse istedet for juleglede! Så i år skal jeg bare ta imot julen, fylle på ting som vi syns er hyggelige og gjør oss glade, ta tid til å la julen synke inn, bli kjent med og glede meg over julen slik den er NÅ. I dag! Min voksne jul.

Gledelig jul, alle sammen!